Fra Kald Krig til 20 år med Barentssamarbeid.

Jubileumskronikk av sekretariatsleder Rune Gjertin Rafaelsen.

Europa gjennomgikk dramatiske endringer på slutten av 1980 – og begynnelsen av 1990 tallet. Glastnost og perestroika i Sovjetunionen ledet indirekte til Murens fall høsten 1989. Nye østeuropeiske demokratiske stater ble skapt i kjølvannet av endringene. Filosofer og diktere ble statsledere i de nye demokratiene. Sovjetunionen gikk i oppløsning og det nye Russland så dagens lys i slutten av desember 1991. Oppløsningen av Jugoslavia, krigene på Balkan og bombingen av Serbia tegnet et komplisert bilde av Europa på slutten av det forrige århundre. Denne nære historie krevde, og krever også i dag en europeisk forsoningspolitikk.

Et av de første initiativene for samarbeid mellom øst og vest ble tatt i Nord. Nordnorske politikere, næringslivsfolk og kulturarbeidere begynte på slutten av 1980-tallet med et utvidet samarbeid med en vaklende Sovjetstat. Dette folkelige diplomati beredte grunnen for et nytt og utvidet samarbeid med det nye Russland.¨

Finnmark Fylkeskommune underskrev sin første samarbeidsavtale med Murmansk Oblast allerede i 1987, samme år som Mikail Gorbasjov holdt sine tale samme sted, og uttrykte ønsket om mer regionalt samarbeid i Nord. Samtidig etablerte Nordland Fylkeskommune også samarbeid med Leningrad Oblast. En av grunnene til at initiativet fra daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg om å etablere et regionalt samarbeid med Russland lot seg realisere må også sees i denne sammenheng.

Underskrivingen av Kirkeneserklæringen 11. januar 1993, selve grunnlaget for Barentssamarbeidet, må derfor betraktes som en kombinasjon av politisk djervhet på sentralt nivå, og et utstrakt folkelig engasjement på regionalt nivå.

Det faktum at regionalt politisk nivå på norsk, svensk, finsk og russisk side den 11. januar 1993 fikk en selvstendig utenrikspolitisk rolle var nyskapende. Gjennom Barentssamarbeidet ble regionale politikere og aktører brukt i et operativ utenrikspolitisk arbeid. I et europeisk forsoningsperspektiv er nøkkelen å involvere og engasjere det regionale nivå.

Etableringen av Barentsregionen i kraft av sin strategiske beliggenhet og utstrekning hadde ikke vært mulig uten en villet politikk på regionalt nivå. Den samarbeidskapitalen som var opparbeidet av mennesker og institusjoner i samhandlingen med Russland kan ikke overvurderes. Barentssamarbeidet var en nyvinning i Europa.

Hva står igjen etter 20 år med Barentssamarbeid? Et umiddelbart svar er at det har vært en suksess. Aldri har så mange mennesker krysset den norsk - russiske grensen, men det kunne vært flere. Stort sett alle nordnorske institusjoner av en viss størrelse har etablert samarbeid med partnere på russisk side. Russiske studenter er den største gruppen av utenlandske studenter i Norge. Det økonomiske samarbeidet går framover. Russland har blitt det viktigste enkeltmarkedet for eksport av norsk fisk. Uavhengig av Shtokmanprosjektet, vil samarbeidet på olje/gass området utvides. Statoil og russiske Rosneft har inngått nye samarbeidsavtaler. Det ligger til rette for et omfattende samarbeid på energi, miljø og sikkerhet i Barentsregionen. Avtalen mellom Russland og Norge om en delelinje i Barents- og Polhavet understreker det gode samarbeidet i Nord tuftet på den norsk-russiske fiskeriavtalen og resonansen i de mellomfolkelige kontaktene som er skapt gjennom de siste 20 årene. Barentssamarbeidet er blitt en hjørnestein i Norges forhold til Russland.

Endrede politiske og økonomiske realiteter åpner i dag nye muligheter i Nord. Klimaendringene har gjort Barentsregionen enda viktigere i en geopolitisk kontekst med åpningen av en kommersiell bruk av Nordøstpassasjen. Kina, Japan, India og Sør-Korea trer inn på arenaen med ønske om større deltakelse i det arktiske samarbeidet. Norges viktigste fredsprosjekt ligger i nord – i form av robuste og stabile menneskelige og økonomiske samarbeidskonstellasjoner mellom Russland og Norge, samt i form av vår sivile og militære tilstedeværelse og beredskap.

Med det økende internasjonale fokus på Nordområdene styrkes behovet for mer Barentssamarbeid, både som politisk arena og som forum for folkelig kontakt. Barentsamarbeidet har det som Arktisk Råd ikke har, nemlig et regionalt vindu, hvor menneskene i Nord i teorien har mulighet for innflytelse.

Hva er så utfordringene for et framtidig Barentssamarbeid? Dagens Russland er radikalt forskjellig fra hva landet framsto som for 20 år siden. Noe har gått bra. Statsapparatet er styrket og stabilisert. Det kan selvsagt stilles spørsmålstegn ved retningen denne stabiliseringen tar. Russisk økonomi er blitt forutsigbar basert på olje/gass og råvareeksport. Hovedutfordringen er manglende innovasjon og omfattende korrupsjon. Russland har en økende middelklasse med kjøpekraft.

Det urovekkende nå, er hvordan demokratiske og sivile rettigheter svekkes. Gjennom avskaffelse av direkte valg av guvernører, har mulighetene regionale engasjement og innflytelse blitt svekket. At russiske NGOer må registrere seg som ”utenlandske agenter” vil kunne skape problemer også for samarbeidet i Nord.

Barentsamarbeidet og arbeidet med en ny Kirkenesdeklarasjon II, må videreføre de klare formuleringene om styrket demokrati og oppbygging av lokale institusjoner som er nedfelt i deklarasjonen av 1993.

Folk-til-folk samarbeidet er en av bærebjelkene i Barentssamarbeidet. Fredsperspektivet i samarbeidet var sentralt da det ble etablert, og bør være det også i tiden framover. Grunnen er at samarbeid mellom politikere og frivillige organisasjoner er viktig både som del av en demokratisk prosess, men også for å sikre ulike arenaer og møteplasser.

Under statsministermøtet i Kirkenes til våren må det legges klare føringer for en fjerning av visumregimet i Barentsregionen. Fri bevegelse av mennesker og varer, kombinert med arbeidsmarkedssamarbeid vil styrke et framtidig Barentssamarbeid. Nordområdene trenger nye djerve politiske initiativer som fremmer folkelig kontakt på alle områder.

Kontaktinformasjon

Norwegian Barents Secretariat
Po box 276
NO-9915 Kirkenes

Visitors address:
Rådhusgata 8, Kirkenes.

Twitter: @BarentsSec
Facebook: facebook.com/barsek

Telefon: +47 78 97 70 50
E-post:

Russian offices

Contact our Russian offices for project assistance or other relevant issues:

Murmansk Office
Arkhangelsk Office
Nenets Office

Talking Barents

Increase your knowledge about Russia with the help of the Norwegian Barents Secretariat.

About us

The Norwegian Barents secretariat aims at improving the Norwegian-Russian relations by promoting cross border cooperation.

The Secretariat is also a center of compentence for Norwegian-Russian relations and for regional cross border cooperation.